FAKTA:
Iran er et land med en historie like lang og tykk som historieboka di, om ikke tykkere. Man snakker om utallige kriger, regler, styresmakter og endringer. Hvor interressant det er ønsker ikke jeg å spekulere i å tar derfor å skriver det som jeg fant spennende. Skulle du derimot ønske å lese mer så er det jo ikke umulig å lete det frem selv!
Iran ligger midt mellom alle "drittlandene" som jeg så fint presterte å si på flyet til stor underholdning for en iraner som tydeligvis forsto norsk. "Drittlandene" jeg hentydet til er Irak, Afghanistan, Pakistan og Aserbadsjan, ikke typiske feriemål. Oljen og naturgass er viktig for Iran og en av grunnene til at landet har et så fabelaktig veinett som de har. De som har ansvar for veiene i Norge burde virkelig tatt seg en tur ned til Iran for å kikke. Når hele 80% av landets eksportverdi er oljen kan man forstå hvorfor StatoilHydro har engasjert seg der nede.
De som jeg fant mest spennende i Iran`s historie er hvorfor kvinnesynet er blitt som det er. Til å finne en slags forklaring på det må man tilbake til 50-tallet. Landet ble på 50- tallet denne tiden styrt av
sjah (en slags tittel for konge) Reza Pahlavi. Da statsministeren ble utvist av landet ble sjahen mer og mer diktatorisk. Han undertryke på mange måter den sivile friheten til folket. Han ble beskyldt for korrupsjon og for å la vesten utnytte landets oljeverdier. På mange områder forbrøt han seg på menneskerettigheter og bruk av tortur var ofte i bruk. Dette førte til en revolusjon i landet og i 1979 ble han fratatt makten. Han måtte rømme landet og gjemte seg i mange år i usa før han for ikke mange år siden døde.
Sjah familienFolk jublet og trodde at nå skulle alt bli mye bedre. Men det sies at de gikk fra asken til ilden. Ett år etter at sjahen ble fjernet ble en islamisk republikk etablert under Ayatollah Khomeini, alt skjedde med folkets støtte.
Dette nye politiske styret satte i gang med konservative islamske reformer og ble utrolig ikke-vestlige. De ville ha minst mulig å gjøre med vesten. Kvinnene gikk fra å kunne kle seg som de ville til å måtte bære chadorer og skjerf. Vestlige ting som musikk, filmer, nattklubber, alkohol og likestilling ble feid under teppet og gjemt vekk.
Iran er nå et land som mange vestlige land ser på som farlig og det er kanskje ikke uten grunn. Landet er kjent for sine kriger og da er kanskje krigen mellom Iran-Irak mest kjent. Den varte fra 1980 til 1988 og er nå grunn til at disse nabolandene hater hverandre. Har du besøkt Irak kommer du ikke inn i Iran med det første, da er du fiende. Henrettelse er ikke uvanlig i Iran og bare til nå i år er hele 68 mennesker henrettet. (3 stykker ble henrettet mens jeg var der)
Menn blir som regelt hengt, mens kvinner blir gravt ned slik at kun hodet stikker opp av jorda før hun blir steinet i hjel.
BYEN:
Førsteinntrykket mitt da vi satt i bilen på vei fra flyplassen til selve sentrum av Tehran var meget positivt. Men vis meg den byen som ikke er vakker på natten? Alle lysene imponerte og størrelsen på byen var nesten litt skremmende.
Det er hele 14 millioner innbyggere i Tehran. Og er derfor en av verdens største byer. En av de tingene som skiller Tehran fra andre millionbyer er at her bygger de i bredden, ikke høyden. Så derfor er byen vannvittig svær og man finner en håndfull med høye bygninger.
Selv om førsteinntrykket av byen var positivt må jeg innrømme jeg ble veldig skuffet da jeg stod opp og fikk se byen i dagslys. Byen var grå og kjedelig og man fikk unntrykk av at det var skittent og uorganisert. I løpet av den uken vi var i Tehran fant jeg ikke et eneste landemerke som gjorde at jeg kunne orientere meg over hvor jeg var. Det er godt jeg aldri var ute på egen hånd. Vi tilbrakte mye tid i bil siden avstandene er store og det man ser er bygninger bygninger og biler biler. Ikke så altfor spennende. Det eneste som gjorde bilturene underholdende var den sinnsyke trafikken som gjorde at man stadig følte man kjørte berg og dalbane.
Man kan dele Tehran inn i nord og sør. Vi bodde i nord og det kan vel beskrives som den mer eksklusive delen av byen. Der ambassader, restauranter og de rike og ikke så veldig religiøse bor. Det er mulig det er tusenvis av nydelige hus der, men når alt er omringet av høye grå murer blir bydelen fort kjedelig.
I sør er det litt mer fattig og her finner man også svære markeder og totalt menneskekaos. Her selges det som selges kan og dette gjør at bydelen blir mer livlig enn oppe i nord. Det som pynter opp byen er alle moskeene som er fint plassert rundt om overalt. De er pyntet med steiner, dekorer og utsmykkinger virkelig kan få deg til å dra frem kameraet.
Tehran ligger ca 1500meter over havet, så man blir fort andpusten, sliten og trøtt. Noe som vi merket ved å legge oss i 11 tiden ca hver kveld. Vi var på ordentlig høydetrening.
Påkledningen:
Som de fleste vet må man dekke seg ordentlig til for å bevege seg på gata i Iran. Som kvinne er man ikke mye verdt i Iran og dette merker man på måten man må skjule seg på.
*Hodet må dekkes med et skjerf og det eneste som er greit å vise her er litt pannelugg.
*Langbukser er et must, eventuelt kjole som sleper nede i gulvet.
*Kåpe eller langermet tunika som rekker ned til knærne, som og ikke bør være for ettersittende.
*Flip flopper er ingen god ide, ballerina sko ble løsningen på varme dager.
*Halsen og utringninger er bannlyst, noe som betyr man virkelig må snurre skjerfet rundt hodet. (jeg var så lur å kun ha med t-skjorter som hadde dyp v-hals. Lurt...)
*Det er heller i utgangspunktet ikke lov til å sminke seg noe særlig.
Som dere forstår var det mye å tenke på før man skulle over gata for å kjøpe tyggis. Det ble som regel til at jeg ikke orket å kjøpe den tyggisen.
De fleste iranske jenter utfordrer disse reglene for hvordan de bør kle seg. Da piratbukser var populært krøyp også buksene til iranske jenter opp på leggen, men dette ble fort slått ned på og nå går samtlige i vanlige jeans igjen. Skjerfet som skal dekke hodet kryper også faretruende lang bak på hodet hos de iranske jentene.
Noe som facinerte meg var sminken til alle jentene. Selv om det egentlig ikke er lovlig så smører de på med rouge, leppestift og centimeter tykk kajalstrek. De ser ut som vandrende sminke dukker.
En annen ting som er populært er å operere nesen. Veldig mange iranere har "fuglenese" og denne opereres vekk hvis man har penger til det. Og av en eller annen merkelig grunn er det kult å gå med plasteret så lenge som mulig slik at alle kan se du har penger og har operert deg.
Slik som dette går som regel kvinnene i Iran kledd. Så moteriktig som det er mulig å få det.
Sør i byen skiller kvinnene seg litt mer ut fra oss vestlige. Her er det ikke bare skjerf og de reglene oppforbi som gjelder. Her går de med noe som heter Chador. For meg såg det nesten ut som de hadde surret seg inn i et svart laken. Dette er kun de mest religiøse som bærer.
For menn er det og noen få regler, man kan ikke gå i shorts på gata. Utenom det kan i grunn menn kle seg nesten som de vil. Marius slapp både skjerf og kåpe, men kunne sprade rundt i t-skjorte mens jeg svettet i hjel under skjerfet.
Hva gjør man som turist?
Tehran er ikke som alle andre storbyer. Det er lange avstander mellom attraksjonene, som det heller ikke er så alt for mange av. Attraksjonene var ikke det helt store for min del, selv om det til tider var spennende.
- En av de første dagene reiste vi opp i
Darban som ligger nord i Tehran. I Darban er det utrolig mange populære restauranter og tehus. Darban er et slags fjell der det er en utrolig kronglete vei for å komme til toppen. På vei opp til toppen ligger restaurantene på rekke og rad på fjellhyllene. Hvordan i alle dager de har klart å bygge så mange restauranter og tehus oppi fjellet på den måten er noe som kan få enhver til å undre.
Siden dette er et stykke fra byen er det utrolig sjelden politi her, noe som igjen førte til at vi fikk se utrolig mange unge forelskede par som gikk hånd i hånd og sneik seg vekk til et kyss eller 4. For det er heller egentlig ikke lov.
Vi spiste på en restaurant som låg helt i bunnen av fjellet, jeg husker hverken navnet på restauranten eller maten vi spiste, men det var fantastisk godt!
En restaurant i Darban /// Under en slags bro hadde noen luringer satt opp noen bord der ungdommer koste seg med vannpiper, te og hverandre. Jeg som måtte holde ut en uke sleit med å ikke klemme og kose på Marius i offentligheten, tenk hvordan det må være for ungdom der nede!
- Man kan nesten ikke ha vært i et land som Iran uten å ha kikket på persiske tepper. Persiske tepper og pistasjnøtter er liksom det som kjennetegner landet. (vi hadde med oss 2,5kg nøtter hjem)
For å kikke på tepper reiste vi ned i Tehran Bazaar som ligger nord i byen. Bazaaren er en gate på 10km hvor det kryr av alt slags greier. Teppe butikk, bildebutikker, lampebutikker, en brannstasjon, moskeer osv.. Det er akkurat som en liten by inni byen. Teppeselgeren vi var inne hos kunne skryte av en eksklusiv kundeliste, jeg kan da nevne en italiensk spaghetti selger og sjefen for mercedez i Iran. Både teppene og skrytet til denne teppeselgeren imponerte meg, men prislappen gjorde at jeg holdt godt igjen på lommeboka. Dessuten er ikke slike tepper noe som hadde passet inn i min framtidige leilighet. Men å få høre historier bak teppene, få se hvor utrolig gjennomførte de er og høre hvor mye arbeid de ligger bak gjør at en blir veldig fasinert. Ryktet sier og at denne teppeselgeren var i besittelse av et teppe som kostet 180 000kroner. Det er mye penger det!
I teppe "avdelingen" i Bazaaren! /// Parkeringsvakten utenfor Bazaaren og Marius.
- Da Sjahen ble jaget fra landet ble alle hans palasser og eiendeler igjen i landet. Dette har iranerne på en litt hjelpesløs måte prøvd å gjøre om til museum. Sa`d Abad Museum Complex er en park med flere av boligene til sjahen. Her bodde ikke bare han, men og hans familie og også representasjons boligen er her. Parken består også av et titalls svømmebassenger, tennisbane, militærmuseum og kunstmuseum.
Hva som er åpent varierer fra gang til gang, men disse tre anbefalles av diverse reisebøker:
The White Palace var huset som sjahen selv bodde i. Det består av 54 rom og de er ikke dekorert helt etter min smak akkurat, men morsomt å se alle lysekronene og jåleriet var det jo. I Ceremony Hall i dette palasset finnes det største teppet som noengang er laget i Iran.
The Green Palace var representasjonsboligen til sjahen og består kun av 3 rom. Man finner det berømte speilrommet her. Rommet gjorde meg vond i øynene og jeg kunne aldri bodd der!!
National Gallery er et museum der all kunsten til sjahen sin kone er utstillt. Bildene er fordelt på tre etasjer, men siden jeg ikke er noen kunst elsker så var det ikke så veeeeldig spesielt for meg å være der.
Parken er grei å ha sett, men det mangler mye før den blir ordentlig fin. Byggene er falleferdige og det virker som om ingen gidder rette på huller, ting som forfaller og lekkasjer. Trist i grunn, for det som er inni byggene er praktfulle saker. Man kan tydelig se det har levd en konge der!
Soverommet til Sjahen /// Marius foran noen av uniformene til Sjahen.
- Som jeg nevnte i et tidligere innlegg ligger Tehran på ca 1500meters høyde over havet. Da vi bestemte oss for å gå steintrappene var vi ikke klar over hvor tungt det kom til å bli.
Steinparken ligger også nord i byen og er en park der alle "gatene" er stein. Parken er et ypperlig sted for lunch og det krydde av iranere som koste seg sammen med familie og venner. Steintrappene er trapper som i sikk sakk går oppover fjellet. Utsikten fra toppen av fjellet var amazing! Da fikk jeg virkelig se hvor svær byen er. Men som sagt, turen opp var rimelig hard. På toppen var du 2100meter over havet og den stigningen på 600meter kjenner du rimelig godt. Denne turen var dessuten et av høydepunktene, jeg koste meg på tur!
Eneste bildet jeg stillte opp på mens jeg var i Iran. Her står vi på toppen av steintrappene og har en NYDELIG utsikt over Tehran.
- I Iran har de ikke helg på de samme dagene som oss. For de er torsdag lørdag og fredag søndag. Hver fredag er det noe som sjåføren vår kallte
frimarked. Dette ville vi sjekke ut hva var for noe og det viste seg fort at vi hadde havnet i et ordentlig helgekaos. Det var et digert loppemarked fordelt på 4 etasjer i et parkeringshus. På meg virket det som om halve Tehran var på loppemarked og det var nesten umulig å trenge seg gjennom folkemengden for å få kikket på ting. Men fra det vi fikk sett var det mye fint, men og mye latterlig. Hvem vil kjøpe en brukt barbermaskin eventuelt en nøkkel? Man kunne og få utallige deler til gamle telefoner, så hvis du går med planer om å bygge din egen telefon var utvalget svært her.
Ikke så lett å få tatt bilder inne på markedet, men her har dere to hvertfall! :)
Utenom disse mer eller mindre kulturelle tingene har vi også:
Storkost på den fantastiske eiendommen som foreldrene til Marius bor på! Vi har hatt det helt fantastisk med egen leilighet i tilknytning til huset, oppvarmet svømmebasseng, boblebad og hjemmekino! Som jeg har skrevet før, mange kontraster i dette landet!
